FCIs internasjonale paringsregler


FCIs internasjonale paringsregler
(FCI International Breeding Rules)

Norsk Kennel Klub mottok i mars paringsregler fra den internasjonale kennelunionen FCI (Federation Cynologique Internationale). Reglene omhandler hannhundeierens og tispeeierens ansvar og rettigheter.

Det anbefales på det sterkeste å inngå en skriftlig avtale før paringen finner sted. På den måten kan mange problemer unngås. Ikke minst er dette viktig når det gjelder disposisjonsrett for avlsdyr og inngåtte leasingavtaler.

Etter at grensene mot EU/EFTA ble "åpnet" i 1994, har innlån av avlshanner fra utlandet blitt stadig vanligere her i landet.

Det er også viktig å merke seg hvilke regler som gjelder mht hannhundeieres rett og plikter i forbindelse med avtale om paringsvalp samt ansvarsforhold angående oppstalling av tispa, og eventuelt skade forvoldt av tispa på kennelanlegg eller på en tredjeperson.

Reglene omhandler også forhold angående registrering av valper i de respektive lands kennelklubber/organisasjoner som har ansvar for stambøker.

Vi gjengir her reglene i sin helhet.


• Orientering ved Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i NKK •

Innledning
1. Gjensidige rettigheter og forpliktelser for tispeeier og hannhundeier er i prinsippet regulert av nasjonale lover, forskrifter og regler fra nasjonale raseklubber, nasjonale kennelklubber og/eller private avtaler. I tilfeller der slike forskrifter, regler eller avtaler ikke eksisterer, vil FCIs internasjonale regler for oppdrett være gjeldende.
Det anbefales på det sterkeste at oppdrettere og hannhundeiere før enhver paring kommer til enighet om en skriftlig kontrakt, hvor de finansielle aspekter for begge parter er klart definert.

Eier av en hund er den personen som rettmessig har ervervet seg hunden, er i rettmessig besittelse av hunden og som kan bevise dette ved å inneha et gyldig offisielt registreringsbevis med stamtavle.
Bestemmelsesrett over hannhunden/agent er enten eier av hunden eller den personen som har fått fullmakt av eieren til å gjøre hannhunden tilgjengelig for avl.

Kostnader til transport og oppstalling av tispa
2. Det anbefales at tispeeier eller en ansvarlig tredjeperson, transporterer tispa til og fra hannhunden. Hvis en tispe oppstalles for flere dager hos hannhundeier/agent, vil tispeeier være økonomisk ansvarlig for utgifter til fôring og stell, eventuelle veterinærutgifter og eventuelle ødeleggelser i hannhundeiers/ agentens kennel eller oppstallingsanlegg, samt alle transportkostnader.

Ansvar
3. I henhold til lovene i de ulike land, blir den personen som har hunden til oppstalling eller har ansvar for hunden, holdt ansvarlig for enhver ødeleggelse eller skade forvoldt på tredjeperson i denne perioden. Dette innebærer at hvis tispa er oppstallet hos hannhundeier eller hans agent i flere dager, vil han/hun være ansvarlig etter loven for enhver ødeleggelse eller skade forårsaket av tispa overfor den tredje part når tispa er i hans/hennes forvaring.
Eier/agent for hannhunden må ta hensyn til dette når vedkommende søker personlig ansvarsforsikring.

Hvis tispa dør
4. Hvis tispa skulle dø mens den er i forvaring hos hannhundeier/agent, må nevnte person få dødsfallet og dødsårsaken bekreftet av dyrlege. Han må informere tispeeier om dødsfallet og dødsårsaken snarest mulig.
Hvis tispeeier ønsker å se den avdøde tispa, kan ikke hannhundeier nekte dette.
Hvis det viser seg at dødsfallet skyldes skjødesløshet fra hannhundeier/agent, vil nevnte person være ansvarlig for å erstatte tispeeierens tap.
Hvis det blir fastslått at hannhundeier/agent ikke på noen måte er ansvarlig tispas død, må tispeeier refundere alle utgifter hannhundeier/agent har hatt som følge av dødsfallet.

Valg av avlshann
5. Eier av hannhund/agent er forpliktet til å pare tispa bare med den hannhund som framgår av kontrakten. Skulle denne hannhund ikke være istand til å pare, kan den ikke erstattes av en annen hannhund uten forutgående samtykke av tispeeier. Uansett er det strengt forbudt å pare tispa med mer enn én hannhund i samme brunstperiode.

Uønsket paring
6. I fall tispa utilsiktet pares av en annen hund enn den det var enighet om, må hannhundeier/agent som har tispa i forvaring underrette tispeeier og refundere alle tispeeiers utgifter forårsaket av den uønskede paringen.
Paring med den hannhunden man var enig om er ikke tillatt når en utilsiktet paring med en annen hannhund har funnet sted.
Under disse forhold kan hannhundeier/agent ikke kreve paringsavgift.

Paringsbekreftelse
7. Hannhundeier/agent må erklære skriftlig på paringsbeviset at paringen har funnet sted med den hannhunden man er enig om. Gjennom sin underskrift bekrefter vedkommende at han har vært øyenvitne til paringen.
Hvis den organisasjonen som ivaretar stambokføringen hvor kullet skal registreres krever et spesielt paringsbevis, er det tispeeierens ansvar å skaffe dette formularet, fylle det ut korrekt og legge det fram for hannhundeier/agent til underskrift.

Det er obligatorisk at paringsbeviset inneholder følgende informasjon:

a. Navn og registreringsnummer på hannhunden
b. Navn og registreringsnummer på tispa
c. Navn og adresse på hannhundeier/agent
d. Navn og adresse på tispeeier
e. Sted og dato(er) for paring
f. Underskrift av hannhundeier/agent og tispeeier
g. Hvis den organisasjonen som ivaretar stambokføringen hvor kullet skal registreres forlanger en bekreftet kopi av registreringspapirer/stamtavle eller bekreftet utdrag av hannhundens "stud book", er hannhundeier/agent ansvarlig for å overlevere dette kostnadsfritt til tispeeier.

Betaling av paringsavgift
8. Hannhundeier/agent har rett til ikke å underskrive paringsbeviset før den avtalte paringsavgiften er betalt. Han har imidlertid ikke tillatelse til å holde tilbake tispa som sikkerhet.

9. Hvis paringen ikke finner sted, enten pga hannhundens manglende evne eller tispas uvillighet, har hannhundeier krav på betaling angitt i punkt 2. Hannhundeier/agent kan imidlertid ikke kreve paringsavgift.

10. Med unntak av den avtalte paringsavgiften, har hannhundeier/agent ingen ytterligere rettigheter angående valpekullet. Han har følgelig ingen rett til i tillegg å motta en valp fra det angjeldende kullet.

Er det imidlertid gjensidig enighet om at paringsavgiften skal være en valp, må dette avtales skriftlig før paring. Den skriftlige avtale må inneholde følgende:

a. spesifisert dato for hannhundeiers/agents utvelgelse av valp
b. spesifisert dato for hannhundeiers henting av den utvalgte valpen
c. spesifisert ugjenkallelig dato for når hannhundeier/agent må avgjøre hvilken valp vedkommende skal ha (etter denne datoen utløper hans rettigheter til å velge valp)
d. siste dato for hannhundeier til å hente paringsvalp (overskrides denne bortfaller rett til paringsvalp).
e. en avtale om transportkostnader
f. spesiell provisjon i tilfelle dødfødt kull, kun én levende valp eller i tilfelle den utvalgte valpen dør før hannhundeier/agent overtar den.

Tispa går tom
11. Hannhunden anses å ha oppfylt sine forpliktelser og hans eier/agent har rett til paringsavgift. Dette inkluderer ikke en garanti for at tispa blir drektig. Hvis tispa ikke tar seg, er det opp til hannhundeier/agent enten å tilby omparing på neste løpetid uten paringsavgift eller å refundere en del av paringsavgiften. En slik overenskomst må være skriftlig og må inkluderes i paringskontrakten.
Tidsgrensen for gjenytelse utgår imidlertid ved død eller ved overdragelse av eiendomsrett for hannhunden, samt ved død eller ved overdragelse av eiendomsrett for tispa.
I tilfeller der det kan bevises (ved sædundersøkelse) at hannhunden var infertil på paringstidspunktet, skal tispeeier få refundert paringsavgiften.

Kunstig inseminasjon
12. I fall tispa insemineres, må veterinæren som tapper hannhunden utstede en skriftlig attest til den organisasjonen som foretar stambokføring og registrering av det angjeldende kullet. Dette dokumentet vil sertifisere at fersk eller frossen sæd kommer fra den angjeldende hannhunden. Som angitt tidligere, er hannhundeier/agent ansvarlig for å oppfylle punkt 7a-g, uten ekstra kostnader for tispeeier.
Tispeeier er ansvarlig for utgifter til tapping av hannhund og inseminering. Veterinæren som utfører inseminasjonen skal bekrefte til den organisasjonen som vedlikeholder stambøker hvor kullet skal registreres, at tispa er blitt kunstig inseminert med sæd fra den angjeldende hannhunden. Bekreftelsen skal også inneholde sted og dato for inseminasjon, navn og registreringsnummer på tispa og navn og adresse på tispeeier.
Hannhundeier/agent må gi tispeeier et underskrevet paringsbevis i tillegg til beviset fra veterinæren.

Overføring av avlsrett - leasing-avtaler
13. Som en regel blir den som eier tispa ved valpingstidspunktet ansett som oppdretter av kullet. Imidlertid kan retten til å bruke tispa i avl eller avlsretten til hannhunden overføres til en tredjepart ved en kontrakt.
Skriftlige kontrakter er obligatorisk ved overføring av avlsrett/leasing før paring finner sted.
Den skriftlige avtalen om overføring av paringsrettigheter må registreres i den organisasjonen hvor valpene skal registreres og om nødvendig i raseklubben i god tid før paringstidspunktet.
Avtalen må vedlegges registreringsskjema for valpekullet. Denne avtalen om overføring av paringsrettigheter må spesifisere rettigheter og forpliktelser for de to kontraktspartene.
Den som leaser en tispe blir ansett som tispas eier i forståelse av disse reglene, fra datoen for valping og fram til kullet er avvent.

Grunnregler
14. Valper fra to renrasene hunder av samme rase og som har en FCI-godkjent stamtavle uten noen restriksjoner fra den nasjonale kennelorganisasjonen, har rett til FCI-godkjent stamtavle (registreringsbevis).

15. FCI-godkjente stamtavler er en sertifisering av hundens opphav og ikke en bekreftelse på hundens kvalitet.

Stambokregistrering av et kull
16. Dersom det ikke foreligger spesielle kontrakter, er den nye eier hvis navn den drektige tispa har blitt overført til, automatisk oppdretter av kullet. Kullet vil bli registrert i stamboken til det landet hvor tispeeieren har fysisk tilholdssted og hvor hans/hennes kennel er lokalisert.

17. Enhver hund som er oppdrettet og registrert i et FCI medlemsland må beviselig ha en permanent identifikasjon sikret mot forfalskning; denne identifikasjonen må angis på registeringsbeviset.

Et kull blir alltid registret i stamboken til det land hvor eieren bor og hvor kullet blir født. I tilfelle uenighet vil den nevnte eier bli anmodet om å framvise dokumentasjon fra de rette myndigheter om at han har fysisk tilholdssted i det angjeldende land.
Unntak blir innvilget i tilfeller hvor en hundeoppdretter bor i et land som ikke har et register godkjent av FCI. Slike oppdrettere har tillatelse under slike forhold til å registrere kullet i et land som ivaretar et register (stambok) godkjent av FCI.
Alle kull skal registreres fullt ut; dette innebærer registrering av alle valpene i kullet på det tidspunkt det søkes om registrering.

Regler for oppdrett i medlemslandene
18. Regler for oppdrett/registrering i medlemslandene skal ikke fastsette noe som kommer i konflikt med eksisterende regler i FCI.

Konklusjon
19. Disse FCI International Breeding Regulations av 1979 erstatter Monaco International Breeding Rules fra 1934. I tilfeller hvor det foreligger uenighet om fortolkning/oversettelse av teksten, skal den tyske utgaven av dette dokumentet ha presidens.
• Godkjent av FCIs Generalforsamling 11.-12. juni 1979 i Bern.
• Tillegg punkt 12, 1 §, 5. linje: godkjent av Generalforsamlingen i Jerusalem 22.-23. juni 1987.
• Oversettelse revidert av lovkomiteen i Winterthur 22. januar 1990.

De deler som er angitt som uthevet og kursivert tekst er godkjent av hovedkomiteen i november 1998, Berlin.

(Gjengitt i Hundesport Nr 6/7-99 side 30)