Del V, trykket i medlemsblad nr. 3-1998

Vi har denne gang valgt å la spalten utgjøre en artikkel som er klippet fra "Kvinner & Familie", innsendt av en av våre medlemmer. Stykket omhandler forholdet barn/hund.
Verden er ikke stor, intervju-objektet, Margrethe Skjennum, gikk faktisk på grunnkurs og lydighetskurs hos oss i Hadeland Hundeklubb med 2-3 av sine hunder, senest for et par/tre år siden, og var også aktivt med å trente lydighet sammen med oss. Hun ble "bitt av basillen", tok sin instruktørutdannelse, og har nå startet privat hundeskole på gården hjemme.

Ikke leketøy for barn!!
Med jevne mellomrom hører vi skrekkhistorier om barn som er skambitt av hunder, og da gjerne av store og fremmede hunder. Og nesten uten unntak legges skylden på hunden. Men hunder biter ikke fordi de har glede av det. Hunder biter fordi de skal forsvare noe; seg selv, sitt revir, maten, lekene, beinet! I de fleste tilfeller biter hunden barnet fordi barnet ikke har respektert hundens første advarsler! De fleste hunder knurrer først. Det er hundens måte å si "Gå vekk!", "Jeg vil være i fred", på. Men enkelte hunder knurrer ikke. De kan ha blitt straffet når de knurret, fordi eieren ikke ønsker at hunden skulle knurre, noen gang. Men vi må ikke ta fra hunden en av de få måtene den kan si i fra på - og som vi burde forstå, sier Margrethe Skjennum, som eier og driver Trixi's hundeskole sammen med kollega Hilde Johnsen.

Jeg mener selvfølgelig ikke at hunden skal fly rundt og knurre til alt og alle; gjør den det, har den et svært problem, men i gitte situasjoner må hunden få lov å si fra når det er noe den ikke liker. Dessverre er det alt for få av oss som kan nok om hundens eget språk. Hadde vi lært oss mer om det, hadde vi sluppet mange ubehagelige situasjoner.

Uberegnelige barn og hunder
Vi som er foreldre har også et ansvar for ungene våre. Skulle vi ha unngått alle problemer med barn og hund, burde både barna og hunden vært i bånd!, smiler Margrethe, som humper rundt på krykker etter å ha snublet over et par lekende hunder.

Både barn og utrygge hunder er uberegnelige. De fleste hunder tåler at barn kommer styrtende, men dessverre ikke alle. Det beste er å lære ungene å være skeptiske til fremmede hunder. Gå aldri bort til en fremmed hund før eieren har tillatt det. La hunden komme til deg.

Det er ikke uvanlig at glade unger styrter bort til en hund enten den står i bånd, spiser, leker eller hviler. De aller fleste hunder har lært seg at unger som forstyrrer dem, ikke er farlige. De har akseptert at de tobente ofte gjør slik. Men det er i slike situasjoner hunden kan følge seg truet. Den vil forsvare seg.

Dessverre er det mange hunder som har dårlig erfaring med barn. Mange barn er "flinke" til å erte hunder som står i bånd, sitter i bil eller ligger og sover. Hunder som blir ertet på denne måten, utvikler ofte aggresjon mot barn. Og i et gitt øyeblikk, som for mange kan virke helt umotivert, biter hunden.

Ifølge hundens egne signaler er det en dominerende handling å legge labbene på en annen hunds nakke. Og det er dette vi gjør når vi skal hilse på en hund. Vi bøyer oss over hunden og legger hånden vår på hundens hode/nakke. Derfor skal vi heller bøye oss ned og stryke hånden på siden av hodet, fra snuten og bakover. Barn vør lære at de også skal bøye seg ned, snu seg vekk og forsiktig strekke fram hånda med en godbit i, når de for første gang skal hilse på en fremmed hund.

Barnevennlige hunder finnes ikke
De verste hendelsene der hunder biter barn, slås stort opp i tabloidpressen. Da er det gjerne en stor hund, som er fremmed for barnet, som har bitt. Men ifølge Margrethe er det de såkalte familiehundene som forårsaker flest bittskader.

Mange hunderaser, som karakteriseres som såkalte "barnevennlige hunder", topper faktisk skadestatistikken. Alle snakker om at de er så snille, at hvem som helst kan gjøre hva som helst med dem. Men det finnes ikke noe som heter "barnevennlig hund". Ingen hunder er født barnevennlige. Det er noe som må læres. Enkeltindivider blir barnevennlige, men ikke raser. Og det er vi voksne, som foreldre og som hundeeiere, som har ansvaret for at møtet mellom barn og hund forløper uproblematisk, slår Margrethe Skjennum fast. På gården, Skjennum i Østre Jevnaker finner vi Trixi's hundeskole. Langt gjennom skogen, der veien slutter og du får en praktfull utsikt over Randsfjorden, møter du bikkjer og unger, kuer som rauter og en smilende Margrethe, som tar vel i mot de besøkende.

Erik på 7 år, Camilla på 5, Zita på 10 og Ero på 2 år er i full lek på tunet. Og nå trenger mamma og matmor Margrethe hjelp til mye av det daglige stellet med hundene. At det er et godt forhold mellom barn og hunder her på gården er det ikke tvil om, og mamma Margrethe understreker at ungene har blitt opplært til å respektere hundene:

Barn må lære hvilke grenser som gjelder både for egen hund og for omgang med fremmede hunder, sier Margrethe, som ivrer for at flest mulig barn skal bli trygge og sikre når de møter hunder.

Alle må være enige
Det skjer dessverre fortsatt at foreldre gir etter for ungenes mas og kjøper en hundevalp til dem i julegave, sukker Margrethe. Barn ser bare det morsomme i å ha en valp å leke med, men hunder er ikke leketøy for barn! Og til tross for mange forsikringer fra barna om stell og lufting, så er det de voksne som sitter igjen med ansvaret!

Skal familien anskaffe seg hund må alle i familien være enige. Er én uenig, går det som regel galt på ett eller annet vis, sier Margrethe, som har lang erfaring med hunder. Hennes råd er at familien setter opp alle fordeler og ulemper med å ha en hund. Søk råd om hvilken type hund som passer akkurat i denne familien. Lån rasebøker på biblioteket og tenk dere om to ganger før dere kjøper hund. Husk også at barns interesser skifter fort i barneårene!

Husk også at valper biter både barn, voksne og møbler. De hopper opp og vil ha tak i alt fra tannkoster og til klærne til ungene. Vær også forberedt på at valpen ikke er renslig, det kan ta mange uker. Gjør derfor huset valpesikkert - med hensyn til tepper og trapper og annet farlig - den første tiden.

Barn under fem år og små hunder kan være en dårlig kombinasjon, advarer hundetreneren. --Små hunder har ofte lett for å bli engstelige, de er mer hissige og tåler ikke så mye av uvørne barn som store hunder ofte gjør. Og dessverre bygger eierne ofte opp om dette; "Åh, så søt du er når du er sint, vofsen!" For det er jo mye morsommere med en liten papillon som sitter på fanget hos mor og freser, enn en diger bullmastiff som gjør det samme?

Rangordningen
Mange hundeeiere har lært at hundens plass skal være nederst på rangstigen i familien, uansett. Dette er Margrethe helt uenig i: -Hunder er flokkdyr som vil klatre oppover rangstigen. Når hunden står over barna unngår man at det oppstår konflikter mellom hund og barn hvis hunden ønsker å prøve å avansere i hierarkiet. Ved å lage regler for barna om hvordan de skal behandle hunden, så rangerer man automatisk barna under hunden.

En hund skal aldri forstyrres når den spiser, sover, er syk eller koser seg med ben eller leke. La hunden ta initiativet til sosialt samvær med barna. Det er nemlig alltid lederen i flokken som skal ta initiativet til det som skal foregå. Når ungene vokser til og har lyst til å drive med litt trening, kan man snu på rangstigen. Men så lenge barna er små, skal hunden stå over barna, for sikkerhets skyld.

Små barn bør heller ikke gå turer alene med hunden. Når hunden er alene med et barn, uten den voksne som er flokkleder, tar hunden ofte ledelsen og kan da endre atferd fordi den skal passe på barnet. Den kan da reagere annerledes enn om flokklederen er med. Den kan bli usikker og føle seg utrygg. Og da kan det oppstå situasjoner som barnet ikke mestrer.

Barn-hund-kurs
På Trixi's hundeskole tilbyr de svært mange ulike typer kurs, og de tar gjerne på seg enkeltkonsultasjoner både for "umulige" og "mulige" hunder og dere eiere. De arrangerer også barn-hund-kurs, og de har gått ut med kurstilbud til barnehager og skoler, der de tilbyr å lære ungene å omgås hunder på en trygg måte. Men foreløpig er det svært få som har takket ja til bilbudet deres om et slikt kurs. -På disse kursene bruker vi tøyhunder. Noen unger er alt for redde for hunder, mens andre er for lite redde, men dette kan vi gjøre noe med! Målet vårt er å lære unger å omgås hunder på en naturlig og trygg måte. Det er vondt for barn å være redd naboens hund eller løshunder som kommer diltende bortover veien. Et redd barn som roper, skriker, løper og fekter med armene, har garantert en hund i hælene, sier Margrethe.

Fløyelsdressur
Når du går inn porten til hundeskolen en kveld det er fellestrening, hører du ikke et eneste "fy-rop", heller ikke kjefting. Her røskes heller ikke hundene inn med bånd for å få skikk på dem og lære dem lydighet. De kastes heller ikke i bakken for at de skal skjønne hvem som er sjefen. Her trenes alt inn ved hjelp av godbiter. Hvor mange kilo lever som går med i løpet av ei uke, vet vel knapt nok Margrethe, men at det blir skikk på bikkjene, det viser alle de fornøyde hundene og eierne, som kommer igjen og igjen. Enten bare for å hilse på Margrethe på en vanlig treningskveld, delta på et nytt kurs eller for å være i pensjon en natt eller flere.

Mange fortvilte hundeeiere har takket og bukket når de har reist hjem med ny forståelse av og med ett nytt syn på sin firbente venn. "Fløyelsdressur" har de blitt beskyldt for å drive. Meningen var vel at begrepet skulle bli et skjellord, men i dag vil helt sikkert hundeskolens kunder skrive under på at det heller har blitt et kvalitetsstempel!