Del VIII, trykket i medlemsblad nr. 2-1999

Denne gangen har vi med stor takk mottatt et bidrag fra Laila Thomassen - der hun deler sine erfaringer i forbindelse med hormonelle problemer:

Adferdsendringer som følge av hormonendringer
av Laila Thomassen

Jeg vil gjerne følge opp det som har vært skrevet tidligere om adferdsendringer og sykdom. Jeg bor sammen med tre pyer, to tisper og en hannhund. Før nyttår hadde den yngste tispa, Jolie, spisevegring over en lengre periode. Hun var da 8-11 mnd og litt av en tøffing i puberteten. Hun spiste bare mat som det luktet sterkt og spennende av, og syntes det var helt unødvendig å smake på mat som hun hadde smakt på før (nå er det mange py-eiere som kjenner seg igjen). Til slutt hadde jeg vel prøvd alt, inkludert jevnlige ormekurer. Over nyttår skiftet jeg fór på alle hundene og Jolie begynte å hive i seg 12 dl om dagen. De andre hundene fikk også økt matlyst og alle tre la på seg av det nye fóret. Omtrent samtidig fikk begge tispene løpetid. Hadde matlysten noe med fóret å gjøre i det hele tatt eller var det hormonforandringen som gjorde at Jolie begynte å spise igjen?

Ved påsketider (2 mnd etter løpetid) skjedde det noe igjen. Jolie sluttet plutselig helt å spise, hun lå bare inne i uthuset og sov og var ikke ute i hundegården med de andre hundene. Hun var ofte skjelven. Når jeg slapp henne løs gravde hun store kratere over hele tomta. Hun gravde også i sofaen og på teppene sine. Når hun skulle legge seg brukte hun 10 minutter på å dandere teppet under seg først. Jeg oppsøkte dyrlegen ved første anledning etter påske og fikk kvalmestillende tabletter og ga henne vitaminer i tillegg. Ingen ting hjalp. Da jeg oppdaget melkesølet i pelsen på magen skjønte jeg at tispa hadde innbilt svangerskap. Hun hadde fått store patter og melka rant!

Hannhunden min hadde vært uvanlig interessert i tispene de siste ukene og spesielt den eldste, Cygnus. Jeg har tidligere erfart at hannhundene forveksler løpetid og livmorbetennelse og sjekket tispene ofte. Da oppdaget jeg at Cygnus ganske riktig hadde utflod. Det bar av sted til dyrlegen igjen. Han mente det var helt opplagt at hun hadde livmorbetennelse og skrev ut en antibiotika kur. Etter dette turde jeg ikke slippe henne av syne og hun ble ansatt i midlertidig stilling som dørmatte på Renor AS. Hun er blitt veldig populær på jobben, og noen av de mest vanlige uttalelsene er "ÅÅÅÅÅhhhhh så skjønn!", "Hjelp! En isbjørn!", "Hva er det du sier, har du 3 stykker???!!!!" og det mest brukte "Hvor er Cygnus?" (svar nederst på siden). Nå viste det seg heldigvis at Cygnus bare hadde fått løpetid på nytt, slik at hun hele tiden hadde vært helt frisk, men det skader ikke å være litt mistenksom når tispa får utflod to måneder etter en løpetid og hannhunden blir helt på tuppa.

Jolie fikk medisin som stoppet melkeproduksjonen etter fem dager. Den sjette dagen begynte hun å spise normalt igjen og har nå god matlyst. I hennes tilfelle er jeg ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom hormoner og matlyst. Etter neste løpetid skal jeg følge nøye med på tispenes adferdsendringer og hormon-forandringer og sjekke dem grundig hvis hannhunden blir unormalt pågående utenom løpetida. Det er jo vanlig at tispene får tilbakefall etter senere løpetider også. Det er viktig å ta de første adferdsendringene alvorlig for å oppdage sykdom i tide.

Det hadde vært veldig fint om noen kunne skrevet om spisevegring hos py da det er mange som har dette problemet! Selv om det er mange som ikke har funnet noen løsning på dette problemet er det mange som er interessert i å vite hva disse anorektikerne har til felles.

Svar: i kantina.

Laila etterlyser noen som kan skrive om spisevegring. Folkens, følg hennes eksempel - ta pennen eller PC'n fatt!!

Ved å være i redaksjonen har man den fordelen at man kan gripe utfordringen først…. Min erfaring er at i de aller fleste tilfellene dreier spisevegring seg om at en kortvarig redusert matlyst utvikler seg til stress og senere kresenhet. Ofte dreier det seg om hunder som i utgangspunktet er tynne, og aller helst bør legge på seg. Når en slik hund ikke spiser et par dager får eieren lettere panikk og blir stresset. Stresset overføres fra eier til hund, og en stresset hund spiser ikke…! Så er runddansen i gang… (De fleste har vel opplevd at selv "et matvrak" kan "spisevegre" på weekendturer, utstillinger etc.).

Hundeeieren prøver alt i sin fortvilelse, og boksemat, saus og andre godsaker blir tilsatt eller erstatter maten. "Noe må jo krapylet ha for å overleve, han er jo så tynn stakkars…..", og krapylet er ekspert på å finne ut hva som lønner seg. -"Venter jeg - kommer det nok noe bedre". Selvoppholdelsesdriften er stor hos hundene - og de fleste vil spise akkurat nok til å overleve, selv om det overførte stresset nedsetter matlysten.

I slike situasjoner er det utrolig vanskelig å ha "is nok i magen" og ro i sjelen til å gjøre det man bør gjøre; nemlig, tilby maten - etter 5-10 minutter fjernes maten og tilbys på nytt ved neste måltid (på voksne hunder etter 1 døgn). Prosedyren gjentas i 3-5 døgn (gjelder ikke små valper). NB! Ingenting utenom friskt vann gis mellom måltidene! De aller, aller fleste hunder vil etter et par dager selv finne ut at; dersom jeg ikke spiser - forsvinner maten, og det kommer ikke noe annet i stedet…!

Vi har selv prøvd denne prosedyren på en ung hannhund som omtrent så ut som en jakthund p.g.a. sin spisevegring. Der var også argumentene; -"men han er jo så tynn - han må jo få i seg noe", og kjøttkaker og lignende det gled glatt ned… Det tok ikke lange tiden før han var verdens verste matvrak.

Jeg opplever alltid på dressurkursene våre at den første kurskvelden er det alltid noen hunder som ikke tar godbiter før vi har jobbet ro-/kontakt en stund. Med andre ord ikke før stressnivået er bygget tilstrekkelig ned. Da kan kylling være kylling og biff være biff…! Hundeeieren forklarer at denne hunden inntar ingenting borte - men til eierens forbauselse jafser hunden i seg lever og ost etter en stund.

Tilbake til det med stress, så kan man tenke på hvilke faktorer som oftest utløser stress foruten de situasjonsbetingede:

• Kryptochide/enochide hunder (hvor steinen(e) ligger oppe i buken - og det derav p.g.a. temperaturen skjer en overproduksjon av mannlige kjønnshormoner).
• Andre hormonelle forandringer/ubalanse i hormonsystemet.
• Smerter/sykdom
• Varme/kulde
• En stresset hjemmetilværelse/uavklarte lederskapsforhold etc.etc.

Dersom ovennevnte prosedyre ikke fører frem, er det på sin plass med et veterinærbesøk for å undersøke om det kan dreie seg om hormonelle problemer, smerte/sykdom eller lignende, som kanskje trenger medisinsk behandling.