Adferd, Språk, Innlæring
av Gro Mathiesen

Del IX, trykket i medlemsblad nr. 3-1999

Læring - minnesbilder - "shaping"
av Gro Mathiesen

Man snakker ofte om "lettlærte hunder" og ikke "så lettlærte hunder", og dette er til dels riktig, men det har ingenting med intelligens å gjøre. (Hunden din er ikke dum, det er bare du som ikke har funnet den rette "knappen å trykke på").

Hjernen til hunden fungerer relativt enkelt og omtrent som et fotoapparat, der det tas et bilde av situasjonen, bildet fremkalles (modnes), og lagres i hjernen - for så å tas frem igjen i lignende situasjoner. Såkalte "minnesbilder". På bakgrunn av dette gjør hunden seg erfaringer og lærer. Hvor dette bildet lagres i "arkivet" og hvor lette tilgjengelig det er å ta frem igjen avhenger av hvor godt det er "forsterket", enten av vår belønning eller hvilken løsning en situasjon har resultert i.

De "lettlærte" hundene er ofte hunder som er såkalt "myke" og lett påvirkelige i alle situasjoner, på godt og vondt. (Gjør du som hundeeier en masse feil ovenfor en "lettlært" hund eller den opplever traumatiske ting, fester dette seg godt, og kan være tungt å få vekk). Men, selvfølgelig gjøres ting riktig med en slik hund - er den en drøm å arbeide med.

En ikke så "lettlært" hund (som f.eks de fleste py'er), kan faktisk lære like raskt som f.eks en Border Collie, hvis du treffer eksakt når du skal med belønningen og denne er bra nok. Da lærer de fleste hunder kjapt, men det holder ikke kùn med et "rosende ord fra mor", med mindre hunden er utsultet på oppmerksomhet og ros, men for så å si alle hunder er ros/kos/klapp hverdagskost. God nok belønning er noe som hunden "selger sjela si" for å få!

Jeg hilste en gang på en herlig Rottweilergutt som satt bundet ved et gjerde på en lydighetskonkurranse. Han var vennlig og kjærlig, men eieren ble rasende og jeg ble skjelt ut. Hun skulle tross alt gå lydighet med hunden…!?

Jeg ble stående og se på ekvipasjen som utførte øvelsene til "full score" med en hengivenhet og glede fra hundens side jeg ikke har sett verken før eller siden. Etterpå kom eieren bort og unnskyldte sin vrede, og forklarte at denne hunden brukte hun kun til konkurranser. Den bodde i sitt eget rom i huset med utgang til luftegård og var avskåret fra resten av familien og familiens hunder. Den ble tatt ut en times tid hver dag for å trene lydighet, for øvrig ingen sosial kontakt. Hun trengte ikke godbiter for å få oppmerksomhet/belønne hunden…

At denne hunden kunne være så vennlig ovenfor meg som fremmed er et mirakel, og selv om min beundring for hunden var stor - mistet jeg all respekt for eieren. Jeg har selv hatt stor glede av å trene/konkurrere i lydighet, men der og da var jeg glad for at min hund ikke var så flink tross alt, for hvis det var dette som skulle til - fikk det heller være… Tror nok dette hører til det ekstreme/sjeldne, men en slik hund vil nok "selge sjela si for ett rosende ord"!

Erfaringer som hunden gjør seg selv og får en direkte positiv løsning på, læres der og da - og det sitter. Ta f.eks hvis hunden har greid å åpne døren en gang og kommet seg ut. Da kan den det! Grunnen til at vi sliter litt med å lære inn enkelte ting er at vi ikke er flinke nok, og løsningen på alternativet ofte er bedre. F.eks ved innkalling. Hvis minnesbildet av hva som skjer når hunder kommer til deg ikke er 110% positivt, er ofte det å fortsette ferden fri og kanskje hilse på andre hunder en mye bedre løsning for hunden. Det skal noe til å vinne over en slik situasjon, og mange kan være tjent med å benytte seg av metoden "shaping".

Dette går ut på å koble en handling til f.eks en bestemt lyd. Når det blåses i f.eks en fløyte skal et bestemt minnesbilde dette på plass hus hunden; nemlig, "komme til mor/far".

  1. Du kan starte rett og slett innendørs med den ny-innkjøpte fløyten (som aldri er brukt til noe annet) i munnen og med hunden ved deg. Hver gang du blåser i fløyten skal hunden ha en virkelig godbit. Dette gjentas 8-10 ganger i flere omganger en dag eller to. (Husk pauser for modning).
     
  2. Så kan du gå litt videre og undersøke om hunden har oppfattet koblingen, gjerne fortsatt innendørs, ved å blåse når hunden er noen meter fra deg og er opptatt med andre ting. (Hvis hunden ikke har forstått, gå tilbake til pkt 1 litt til). Prosedyren gjentas videre med oppmerksom og uoppmerksom hund. Husk små økter, det er kvalitet og ikke kvantitet som teller.
     
  3. Du går nå ennå litt videre ved å forflytte deg til et sted med moderate forstyrrelser, og starter fra pkt 1 noen repetisjoner med pauser i mellom. Kontroller så om hunden skjønner koblingen i denne situasjonen. Hvis det er tilfelle øker du avstandene og forstyrrelsene suksessivt.
     
  4. (Hver gang du endrer miljøet i innlæringsprosessen må du gå et lite skritt tilbake). Bruk gjerne en tynn langline på hunden. Det er viktig i denne fasen at hunden ikke får anledning til å gjøre seg erfaringer med at det var mer gøy å ta seg en tur. En periode må du regne med å ha "lomma full av biff" når du går på tur. Bruk fløyta ved jevne mellomrom, og belønn når hunden kommer - i første omgang når hunden går i bånd. Samtidig med at godbiten gis, roser du. Det er ros som etter hvert skal erstatte godisen, og på denne måten forsterker du opp rosen din.
     
  5. Når du skal bruke fløyta på din frittløpende hund i skogen de første gangene skal du være 99% sikker på at det er nedlagt nok arbeide i forkant og at dette virker. Da er det "julaften med godis og gavedryss" når hunden kommer, og den slippes fri igjen. Erfaringen skal ikke være å bli koblet hver gang den kommer. Bruk aldri fløyta i andre situasjoner! Den er forbeholdt denne handlingen. Etter hvert, hvis du har gjort dette riktig vil det være ros du bruker i hovedsak som belønning - men en gang i blant skal det vanke godbiter også i fremtiden, og hunden skal aldri vite når de kommer. Det er altså fløyta som skal være det utløsende, og ikke en viftende hånd med pølse i…
     

(I studier/forsøk som er gjort i forbindelse med "shaping" har man f.eks sett hvordan prosessen med sikling setter i gang så fort hunden hører et bestemt signal som er koblet til mat. Likeledes har sikkert mange sett på TV hvordan rotter, aper, fugler etc. lærer å løse oppgaver med å få tak i mat via signaler som lyd og lys.)

Egentlig kunne vi gjort akkurat det samme med f.eks ordet "kom", hvis vi hadde vært like konsekvente og bevisste i innlæringen, men det er de fleste ikke. Vi bruker ord i "hytt og dynevær" enten vi mener det eller ikke.

Prøv denne metoden på hunden din, så vil du selv se hvor fort den lærer.

Lykke til!

 

1 
2
3
4
5
6
7
8
9