|
Et hundeliv på
Ølnæssætra |
||
 |
Ekteparet Haugli tilbringer hele vinteren på fjellet i ei hytte uten strøm og vann. Som selskap har de 16 hunder. Willy Haugli kjører snøscooteren opp til porten foran hytta på Ølnæssætra i Sør-Aurdal. Bak det høge gjerdet dukker det plutselig opp fire store, hvite hoder. Hundene som bjeffer fornøyde mot Willy, ser ut som isbjørner. De er store og elegante, med tykk hvit pels. Rasen pyreneerhund er ganske sjelden i Norge. |
|
| - Dina fødte nylig elleve valper, forteller Willy.
Det er også ganske sjelden.Vanligvis får ikke pyreneertisper mer enn
seks, sju valper per kull. Elleve valper Inne i hytta som heter Hulderheimen, konstaterer kona Unni Haugli, at valpene er sultne. Hundemoren Dina blir ropt inn og legger seg ned så de elleve små får suge mjølk. - Hun har bare ti patter, så det er alltid en som ikke får suge samtidig med de andre. Derfor passer vi på at de bytter hele tiden, sier Unni. Billy, Bark, Bamse, Brede, Buster, Bonzo, Bella, Bianca, Beauty, Buffy og Berta smatter og virker svært så fornøyde. Willy viser fram tegninger han har laget for å klare å skille dem fra hverandre. Han har også notert tidspunktet de ble født på og hvor mye de veide da. |
 |
|
Mye hund Det er mye å gjøre med elleve valper og fem voksne hunder å ta vare på. - Det går mye i hund om dagen, innrømmer Willy. Men verken han eller Unni mistrives med det. Siden Willy nå er arbeidsledig og Unni uføretrygdet, har paret flyttet til hytta denne vinteren. Her oppe liker både de og alle hundene seg. - Vi fikk en del reaksjoner på at vi skulle bo her hele vinteren, men når folk kommer på besøk blir de ofte misunnelige på hvor fint vi har det, sier Willy. Han ser ut av vinduet og roser den friske luften, roen og naturen. Hver dag går de tur i området med hundene. Vann og ved må også hentes daglig. Tiden går fort, spesielt tiden med valper. Utstillinger og oppdrett To av valpene er allerede solgt. De er leveringsklare om ni uker. Unni gruer seg allerede. - Det er like trist hver gang vi må gi dem fra oss. Men slik er det når man driver med oppdrett. Det er jo umulig å beholde alle. På veggene i hytta henger sløyfer i pastellfarger som hundene har fått på utstillinger. Dina er norsk champion og har fulgt ekteparet i seks år. I bryllupet i 2000 var hun brudepike. Som andre pyreneerhunder er hun sta, sjølstendig og sterk. Rasen blir som regel brukt som vokterhunder fordi de jager bort både bjørn og ulv. Men de er også vennlige. - Hunden Alana sover i sengen vår om natten, forteller Unni. Hun forklarer at de bare parer hundene sine med andre hunder som har et godt lynne. Det er viktig at hundene er til å stole på når de kan bli over 80 centimeter høge. Vekker oppsikt Det at hundene er så store, gjør selvfølgelig at de vekker oppsikt blant folk. Og når det hundefrelste paret har med seg hele fire pyreneerhunder på en gang, får de mye oppmerksomhet. - På rakfiskfestivalen stoppet nesten alle for å hilse på hundene og spørre om hvilken rase det var, forteller Unni. Og det er som regel ingen som er redd de store og spesielle dyrene. Unni tror mye av grunnen til det er at de er helt hvite. Ute på tunet legger hunden Hermann begge potene på Willys skuldre. De to er da like høge. De andre hundene leker med hverandre rundt dem. - Vi er veldig glade for at vi har muligheten til å bo her på fjellet i Valdres nå i vinter. Det er dette klimaet som passer hundene best, sier paret, som ellers bor i en leilighet i Hobøl.
|
||
