|
Utseende på rasen vår |
|||
|
Poil long: Pelsen hos ”poil long” er lang eller halvlang, og strukturen ligner en mellomting mellom saueull og geiteragg. I ansiktet skal pelsen gi et inntrykk av at hunden går i motvind. Fra midjen og bakover er det ofte mer pels som lett floker, og noen velger å la dette bli cadenetter eller matelotter (dvs. snorer eller plater). Dette regnes som rasens nasjonaldrakt i hjemlandet. For å danne cadenetter trenger man å ”dele flokene” regelmessig. Dersom man ikke ønsker cadenetter trengs en gjennom-børsting en gang i blant. I unghundperioden floker pelsen ekstra og snø og kvister fester seg veldig lett i pelsen. Den voksne pelsen er forholdsvis enkel å stelle, og skal ikke klippes-/trimmes eller bades for ofte. Hos enkelte kan det være behov for å tynne noe på ørene til utstilling for å holde disse ”lette” slik at det rette uttrykket kommer frem. Face rase: Face rase har kort og flat pels i hodet. På kroppen er den halvlang med faner på benenes bakside. Pelsen har en glattere struktur og danner ikke floker. Uten tvil en mer lettstelt pels enn poil long.
Helhet Poil long: Helheten skal være lett, aldri lavstilt eller ha et tungt uttrykk. Kroppen skal være rektangulær med en lett benstamme. V-formet hode med lette små bevegelige ører som er tippet. Hodet bæres normalt høyt, men i raskt trav senkes det og blir en forlengelse av rygglinjen. Rasen beveger seg med relativt korte steg, men bevegelsene skal være lette, flytende og marknære. Face rase: Face rase skiller seg utseendemessig ut på noen punkter i tillegg til pelsen. Snuten skal være noe lengre, den er mer høystilt og kvadratisk bygget. Likeledes har den normalt mer åpne vinkler og derav et kortere steg.
Medfødt stumphale forekommer i begge variantene. I rasens hjemland Frankrike var det tidligere vanlig å kupere både ører og hale. I 2007 kom forbud mot ørekupering. Innenfor Norges grenser kan ikke kuperte hunder stilles, verken på utstilling eller i andre aktiviteter arrangert av Norsk Kennel Klubb (NKK). Unntak finnes dog ved særskilt tillatelse utstedt av Statens Dyrehelsetilsyn.
Farger Fargene er i alle nyanser, med eller uten svarte hår √ Fawn (gyllen med eller uten svart maske) √ Grått (i alle nyanser) √ Harlekin (kalles også blue merle) √ Brindle (tigret i ulike fargenyanser) √ Sort
|
|||
|
|
|
|
|
|
|
FARGER
Øverst til venstre: sort Øverst, midten: grått Øverst til høyre: fawn Nederst til venstre: Brindle Nederst til høyre: Harlekin
|
|
|
|
Temperament Pyreneisk gjeterhund er en rask, aktiv og energisk hund med meget stor arbeids-kapasitet. Den utstråler livsglede, er nysgjerrig og får med seg alt som skjer i dens omgivelser. Vaktinstinktet er i utgangspunktet stort og den er flink til å varsle når noe skjer. Rasen er meget lettlært (på godt og vondt) og har stor flokkfølelse, men er samtidig mer egenrådig, selvstendig og initiativrik enn f.eks border collie. En pyreneisk gjeterhund-eiers utfordring er å hele tiden ligge et steg foran den oppfinnsomme og smarte hunden. Rasen kan være mistenksom og reservert ovenfor fremmede. Det kreves mye sosialisering og miljøtrening fra første stund både ovenfor mennesker og andre hunder.
Bruksegenskaper Pyreneisk gjeterhund trives best med et aktivt liv. Med stor entusiasme stiller den opp på all form for trening, så som lydighet, agility, bruks, freestyle eller gjeting. Den elsker å løpe fritt, og er såpass aktiv at den ”mosjonerer seg selv”. Den elsker å være med på alt som skjer. En eier av pyreneisk gjeterhund bør være en aktiv person-/familie, som er innstillt på å legge ned en god del tid på hunden, både med tanke på fysisk og psykisk mosjon. Til gjengjeld får man et unikt sjarmtroll som gir mang en latter og fantastiske opplevelser tilbake.
|
|||
|
|
Pelsen på face rase:
Middels lang eller noe kortere på kroppen, lengst på nakken og manken med 6-7 cm, til 4-5 cm på ryggens midtlinje.
|
||
|
|
Pelsen på poil long:
Enten lang eller middels lang, alltid tett, nesten flat eller lett bølget. Tykkere og mer ullen over bakparti og lår. Struktur noe mellom geitehår og saueull. Hos enkelte kan blandingen av grov pels og ullpels gjøre at pelsen virker tykkere over kryss og lår, eller danne snorer (cadenetter ) eller matter som dekker krysset som taksten. Disse kalles for nasjonal drakt
|
||
