Denne artikelen var opprinnelig trykket i Kuvasz spalten til
"American Kennel Club Gazette" 4/95, og publisert på internettsiden til "The Livestock Guardian Dog Association". Oversatt av Nils-Petter Ottesen med tillatelse fra forfatteren.

Catherine de la Cruz har jobbet med Pyrenéerhunder siden 1957, hvorav hun i 30 år benyttet dem til å vokte sine sauer. Som følge av sin dype interesse for fenomenet vokterhunder, sitter hun i styret for "Livestock Guardian Dog Committee" (Vokterhund Komiteen) i "Great Pyrenees Club of America" (den nasjonale Pyrenéerhundklubben i Amerika) og har diverse verv i "Great Pyrenees Club of California". Hun driver også en utstrakt aktivitet som skribent for rase- og saue-publikasjoner
rundt emnet "omsorg for- og trening av vokterhunder".

Mye av det som er skrevet om voktere bygger på antagelser om at hver rase har en separat og unik historie. Tilhengere av Kuvasz og Komondor, Pyrenéerhund og Tibetansk Mastiff, Anatolian og Akbash hevder alle at deres rase har en spesiell opprinnelse. Denne oppfatningen bør vurderes opp mot det faktum at - mens konseptet om "renrasede" hunder, hvor den enkelte rase bestemmes ut fra definerte særtrekk, er en mindre enn 200 år gammel Britisk "oppfinnelse", er realitetene at begrepet Vokterhunder er nær 6000 år gammelt.

Sauene ble først temmet i Tyrkia, Irak og Syria
Det er generell enighet om at hundene først ble temmet av mennesker under jeger epoken for omkring 12.000 år siden. Og tamme hunder var derfor et godt etablert konsept på den tiden hvor jordbruksbosetninger tok form, for 6.000 år siden i de fruktbare områdene rundt elvene Tigris og Eufrat. I følge I.L. Mason's bok "Sheep Breeds of the Mediterranean" (saueraser i middelhavsområdet) ble sauen først temmet til husdyr i fjellområdene som vi nå kjenner som Tyrkia, Irak og Syria. Det er derfor sannsynlig at utvikling av vokterhunden også begynte i dette området.

Vokterhundene fungerte også som "totemer"
Connie Miller, som var dommer autorisert av "American Kennel Club" og forfatter av hundelitteratur og hvis bok "The Origins of the Dog" (hundens opprinnelse) forble uferdig som følge av hennes plutselige bortgang, mente at sauegjeterne plukket ut sine flokkvoktere fra den vanlige hundeflokken i bosetningen. De valgte da de hundene som var nær sauen i størrelse og som viste liten lyst til å jage. På samme måte som den moderne Navajo indianer, lot de disse hundene valpe og fø opp sine avkom sammen med sauene. Valpene vokste da opp med den forståelse at sauene var deres flokk, og de foretrakk å holde seg sammen med dem. Miller mente at vokterhundene fungerte som "totemer" for større rovdyr, og at det derfor ikke var noen tilfeldighet at de ble avlet til å likne mest mulig på bjørn og løve. Med "totem" effekten mente man at hundene, i tillegg til praktisk beskyttelse, også skulle gi en magisk beskyttelse.

Opprinnelsen til Kuvasz er omdiskutert
Edmond Bordeaux, en selvutnevnt "ekspert" på historiske folkegrupper, publiserte selv boken "Messengers from Ancient Civilization" (budbringere fra forhistoriske sivilisasjoner) hvor han hevdet å ha funnet uomtvistelige bevis for opprinnelsen til rasen Kuvasz i Sumeriske Kileskrifttekster (fra ca. 3.000 f.Kr, - red.). Fakultetet for orientalske språk ved Columbia University fant imidlertid, etter analyse av disse skriftene, ingen basis for hverken å hevde at skriftene beskrev begrepet "ku-assa" eller at "ku-assa" betydde "heste-vokter", ei heller at det uttalemessig kunne forstås som "Kuvasz". (Kuvasz tilhengerne har imidlertid en tilbøyelighet til å tro på Bordaux's påstander, og mener at deres rase er den opprinnelige vokterhunden - red.).

"Hittitene", et krigersk folkeslag som avlet hester og kjørte med vogner, regjerte i mer enn 1.000 år i det området vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak, fra ca. år 2.000 - 1.000 f.Kr., etter enkelt å ha erobret området fra de mer fredelige folkeslagene som levde der. Mens krigerne benyttet hester, avlet frem av "overklassen", holdt folk flest seg med kveg, sauer og geiter og drev jordbruk, birøkting og fruktdyrking. Hester har ingen naturlige fiender, de er i stand til å løpe fra ulver og trenger derfor ingen voktere. Den undertrykte befolkningen av gjetere hadde derimot stor bruk for vokterhunder. Erobrerne kontrollerte alle handelsruter, og på samme måte som både senere arméer og oppdagelsesreisende, fant de ut at "mat-på-ben" var den enkleste formen for transport av mat. De spredde derfor sine husdyr (og vokterhunder) ut over hele riket. Og etter hvert som Hittitene utvidet sitt territorium og anla nye handelsruter, spredde de også sine husdyr, sitt korn og sine skikker østover mot India og Kina.

Ut fra kunstverk fra perioden kan man se at vokterhunder med mye aggressivitet også ble benyttet til jakt og som krigshunder. De store hundene fra Molossus var allerede legender på den tiden Grekerne regjerte den siviliserte delen av den vestlige verden. Aristoteles skrev "Av den Molossiske hunderasen, er de som benyttes til jakt mye de samme som andre steder, men sauehundene av denne rasen er de andre overlegne i størrelse og i det mot de viser når de møter angrep fra ville dyr."

Hundene hadde samme farge som sauene
Den naturlige fargen på ville sauer var sort, grå eller brun. Med selektiv avl kom de flekkete, og deretter begynte de hvite dyrene å utvikle seg. Der det var knapphet på vann er det lite sannsynlig at vannet ble benyttet til tøyfarging eller tøyvask, derfor var de naturlige mørke fargene veldig praktiske. Etter hvert som den Romerske påvirkningen spredde seg utover i Middelhavsområdet - hvor de store elvesystemene sikret rikelig vanntilgang til både vasking og farging - ble hvit ull en verdifull handelsvare. I keiserlige forordninger ble det derfor både forlangt og lagt til rette for avling av hvite sauer.
Behovet for hvite hunder kom derfor antageligvis som følge av oppblomstringen av hvite sauer. Columella (Lucius Junius Moderatus Columella, en Romer som skrev om husdyr, planter og forskjellige typer jordbruk i det første århundre e.Kr. - red) misforsto da han skrev at "flokkvokterene skal være hvite for å unngå at gjeteren tar feil av dem og ulver". Man ønsket derimot hvite hunder i den troen at disse ville virke mindre skremmende og forstyrrende på sauene. Valg av farge kan enten baseres på personlige preferanser, sosial skikk og bruk eller religiøse/statlige retningslinjer. Uansett er fakta at, rundt om kring i verden, der hvor sauene var fargede, var hundene fargede og der hvor sauene var hvite, var hundene hvite.

Hunderasene ble spredd langs handelsruter mellom øst og vest
Etter hvert som handelen fra Europa gjennom Midtøsten til India og Kina økte, ble dyr korn og skikker transportert på lik linje med gull, krydder og silke. "Silkeveien" åpnet Europa for Østens skikker og jordbruk. Ettersom husdyrflokkene flyttet seg frem og tilbake langs ruten, er det lite trolig at man ga valpende tisper tid til å fø opp valpene sine. Nyfødte valper som ble etterlatt hos gjetere underveis ga derfor tilførsel av nye gener til den lokale bestanden av vokterhunder. Med unntak av regionale preferanser til farge og pelstype ble vokterhundene fra Spania til Tibet derfor mer og mer lik hverandre enn de lignet sine ville forfedre eller den vanlige landsbykjøteren.

Britene etablerte standarder på 1800-tallet
Tidlig på 1800 tallet begynte britene, som allerede drev renraset avl av husdyr gjennom innavl, å benytte de samme prinsippene på sine hunder. Fra 1850 lagde de standarder for hunderaser og arrangerte hundeutstillinger. Når en ny rase ble foreslått, ble standarden skrevet av tilhengere av rasen, og ble formet til å passe til de hundene de selv hadde. Etter hvert som denne skikken bredde seg til kontinentet, samlet innflytelsesrike tilhengere grupper av hunder, beskrev dem i en standard, og bekjentgjorde oppdagelsen av en "ur rase". Nasjonalfølelse avgjorde ofte den lille forskjellen som bestemte om en rase tilhørte det ene eller det andre landet. Kun spesielt interesserte kunne med sikkerhet identifisere forskjellen på utstillingsindivider av rasene Kuvasz, Tatra, Chuvach, Akbash eller Pyrenéer. De omflakkende gjeterne brydde seg ikke om hvilken av disse rasene hundene kom fra, så lenge de gjorde jobben sin.