I den første tiden ble all oppmerksomhet rettet mot binna og ungene, og de enslige bjørnene fikk gå i fred på to jordstykker (fig. 2, D og G) som ligger 1300 og 2200 m fra jordet hvor binna holdt til. Observasjoner som ble gjort, tydet på at heller ikke disse bjørnene var særlig redde for mennesker. De ble flere ganger observert på nært hold uten å vise skyhet. I ett av tilfellene kom den ene bjørnen overraskende inn på en fotograf som lå kamuflert i krattskogen for å fotografere gås på jordet. Da viste bjørnen irritasjon ved å blåse i nesen og "fnyse". Den var likevel ikke aggressiv, men trakk seg unna. Den største bjørnen ble etter hvert meget vant til tilskuere og oppførte seg da omtrent som binna. Den beitet uten å la seg provosere av mennesker. Dersom folk ble for nærgående trakk den seg rolig unna. I tre tilfeller gjorde den små skinnangrep mot enslige eller parvise tilskuere. Den blåste da i nesen og gjorde et raskt anfall på 4-5 meter mot tilskuerne, for så å fortsette beitingen. Når det var mange mennesker til stede, gjorde den aldri slike utfall.
 |
 I tre tilfeller gjorde den små skinnangrep mot enslige eller parvise tilskuere |