| Det første jaget hadde
tydeligvis skremt binna kraftig. Den kom ikke tilbake til det vante jordet
på mange dager, men var i området. Dagen etter jaget med hundene, ble
bjørnefamilien observert på Ellentjernveien, på vei mot bygda nord for
Ellenelva, (fig.
2). Det var fortsatt en del motvilje mot bruken av hundene, og en
bestemte seg for ikke å bruke hundene utenom jordet den første tiden. Et jag
ved hjelp av mannskaper ble derfor gjennomført. Fire mann deltok i arbeidet,
og bjørnefamilien ble jaget ca. tre kilometer inn i terrenget (inntegnet på
fig. 1).
Jagingen gikk greitt, men det var først vanskelig å få binna til å begynne å
gå. Framdriften gikk sakte over myrene, men på fastmark sprang ungene foran
mens binna ruslet etter. Det ble løsnet skudd for skremming. Lyden hadde
ingen virkning, men når kulene slo ned nær dyrene, skvatt de til. Bjørnene
ble fulgt til et myrområde hvor det ble observert at de trakk lenger inn i
skogen. Drivet syntes da vellykket, men fire og en halv time senere var
binna og ungene på samme plass som før jaget begynte.
De neste to døgnene oppholdt bjørnefamilien seg på nordsiden av Ellenelva,
og det virket som de ønsket seg tilbake til det vante jordet, men våget ikke
helt. De snudde like i nærheten. Bjørnene ble holdt under oppsikt i den
hensikt å gjennomføre et nytt jag med hundene så snart de eventuelt var
tilbake på jordet. Mannskapet ble holdt i beredskap. Et nytt jag med bruk av
mannskaper ble gjennomført. Heller ikke dette var vellykket. Bjørnene var
raskt tilbake på samme plass. Konklusjonen var at jag med mannskaper ikke
hadde noen virkning.
|
|
