Bruk av Pyrenéerhunder mot bjørn
Bjørnebinna tilbake på jordet - nytt jag

Den 7. juli kom binna og ungene på den vante jorda til Rudolf Kalliainen kl. 1830. De hadde da vært borte fra jordet i ti døgn etter det første jaget med hundene (bortsett fra en halv time etter 3 1/2 døgn). Nå beitet bjørnene som intet hadde skjedd, og mange tilskuere samlet seg som før. Det andre organiserte jaget med hundene ble satt i gang kl. 2130. Dette jaget er godt kjent av de fleste, da det ble filmet og er vist mange ganger på TV.

Under dette jaget var ungene med på jordet. Da hundene ble sluppet, prøvde binna først å oppholde dem mens ungene sprang inn i skogen. Binna klarte å få den ene hunden under seg, og det så ut som hunden fikk seg et bitt. Den slapp imidlertid øyeblikkelig og fulgte en annen hund som kom forstyrrende til. Etter dette klarte hundene å drive bjørnen over en grøft og ut av jordet. Den kom igjen et par ganger til grøftekanten og satte seg til motverge for å oppholde hundene, før den stakk av inn i krattet. Hundene fulgte etter, men kom nokså raskt tilbake med samme stolthet som ved det første jaget. Den hunden som hadde fått en medfart av bjørnen, hadde ingen tegn til skader, og hadde heller ikke fått mer respekt for bjørnen. Den var i fortsettelsen like hissig og pågående som før. Også i et par andre tilfeller var den enslige bjørnen i berøring med hundene, uten at det fikk synlig virkning på deres fasthet. Grønt "slevje" (spytt) kunne observeres i pelsen på hundene.

De to siste jagene - binna forlater bygda

Etter dette jaget var binna og ungene borte i 3 1/2 døgn til om morgenen 11.07. Kl. 0515 kom binna ut på det vante jordet til Rudolf Kalliainen (fig. 2, A). Hundene som de siste nettene hadde vært brukt i jaget på en annen bjørn, ble nå hentet. Allerede ved synet av hundene på tunet stakk bjørnen til skogs. Hundene ble likevel sluppet, og losen ble hørt i krattskogen. Bjørnen hadde antagelig noen utfall mot hundene. Kraftige fnyselyder ble hørt. Etter ti minutter kom hundene tilbake og ble tatt hjem til hytta.

Bare en halv time etter var binna igjen på jordet, og denne gangen var ungene med. Hundene ble hentet og sluppet på nytt. Dette jaget var omtrent som det andre, da ungene også var med, men ikke fullt så dramatisk. Binna prøvde å oppholde hundene mens ungene stakk av. Den ble drevet ut av hundene som fulgte innover i skogen. Mannskapet fulgte etter og så at losen gikk over den nærmeste kollen. Hundene kom stolte tilbake og kunne endelig innta måltidet etter en lang natts intenst arbeid med bjørner på flere forskjellige jorder på Vaggetem.

Etter dette ble hundene brukt til nattlige patruljer på jordet, og binna kom ikke tilbake. Bjørnefamilien forlot bygda. Nye observasjoner ble ikke gjort før fem dager senere, den 15. juli. Da ble binna og ungene sett ved Tommamoen, ca. 10 km i luftlinje fra jordet til Rudolf Kalliainen. Dagen etter ble de observert og filmet 2 km fra forrige observasjon. Binna var like lite sky og slapp observatørene tett innpå seg.

Gjennom hele august ble bjørnefamilien observert en rekke ganger langs skogsbilveiene, og dyrene utviklet seg til å bli mer sky etter hvert. Bjørnene beitet bær og vegetasjon, gravde maurtuer og brøt sund stokker og stubber på jakt etter insekter. På det nærmeste var de ca. tre kilometer fra jordet til Rudolf Kalliainen. Binna grov opp et hundelik som var gravd ned tett ved en skogsbilvei, men bjørnene spiste ikke noe av kadaveret. Binna og ungene gikk i hi nær Stabbursfjell ca. åtte kilometer fra bygda Vaggetem. Våren 1995 oppholdt bjørnefamilien seg i Øvre Pasvik nasjonalpark, men kom ikke ned i bygda. Utover sensommeren og høsten ble bjørnunger flere ganger sett alene. Sannsynligvis parret binna seg på nytt, og ungene ble jaget.

  Neste

 

 

En av hundene distraherer bjørnen
som har angrepet en av de andre hundene
 
 

Cæsar