| Bruk av Pyrenéerhunder mot bjørn | |
| Hundene mot den enslige bjørnen |
| Etter at binna og ungene
var jaget første gang av hundene og mens man ventet på at de skulle komme
tilbake igjen, begynte mannskapet å se nærmere på de enslige bjørnene som
nå antagelig kun dreide seg om det største, rødbrune individet. Den 3. juli
ble dette individet observert på jordet til Oskar Figenschau (fig.
2, D). Bjørnen ble skremt av mannskapet og forsvant inn i skogen.
Likevel ble hundene hentet og sluppet ut på jordet. En ville høste erfaring.
Hundene tok øyeblikkelig los på bjørnen og jaget den innover skogen. Da
hundene kom tilbake, gikk hundeføreren og brukeren av jordet ut på enga
for å kontrollere sportegn og foreta målinger av spor og møkkruker. Under
dette arbeidet gikk de rett på bjørnen som hadde en liggeplass i krattet
like ved jordet. Den blåste kraftig i nesen flere ganger og kom settende
noen meter mot observatørene og den ene hunden som stod foran menneskene.
Dette var et tydelig skinnangrep mot "inntrengerne" enten det gjaldt folkene
eller hunden. På femten meters hold brøt bjørnen av og forsvant i skogen.
Observatørene mente i første omgang at dette ikke kunne være den samme bjørnen som hundene hadde jaget en kort stund i forveien. Man trodde hundene hadde jaget den lille bjørnen og at den store hadde ligget i krattet hele tiden. Under senere jag fikk man erfare at bjørnen kunne gjøre en stor og ubemerket runde og komme inn mot jordet fra en ny og overraskende retning. Det gikk dessuten nesten en time fra jaget til konfrontasjonen i krattet. Dette kan tyde på at det bare var en bjørn innblandet i denne situasjonen. Hundene ble tatt hjem til hytta og senere samme kveld kom bjørnen tilbake og fortsatte å beite på hjemmejordet til Oskar Figenschau, et jordstykke som ligger inn mot tunet på gården (fig. 2, E). Beboerne kunne se bjørnen fra vinduet i huset. Hundene ble hentet på nytt og sloppet etter bjørnen. På grunn av tett vegetasjon kunne man ikke følge jaget, men man hørte det foregikk et "basketak" inne i krattet. Bjørnen prøvde å sette seg til motverge, men ble drevet tilbake, og man hørte bjørnen sprang gjennom nettinggjerdet under flukten bort fra stedet. Bjørnen kom ikke tilbake mer den natten, men de neste kveldene var den på jordene til Figenschau (fig. 2, D og E) og på jordet i bukta (fig. 2, G), som før. Flere jag med hundene ble utført, og bjørnen ble støtet vekk. Når hundene ble tatt bort, kom imidlertid bjørnen fort tilbake, og det syntes som jagingen ikke hadde noen virkning på lengere sikt. Natt til 7. juli ble det forsøkt å bruke bjørnehund (sibirsk laika) til å jage bjørnen. Heller ikke dette hadde virkning. Bjørnen gjorde en stor runde og kom tilbake mens tilskuerne fortsatt stor på veien og fulgte dramatikken. Jagene gjorde bjørnen enda mindre sky, og den tolererte nå både folk og biler mer enn før.
|
||||
|
