| Innledning Lokalisering av Vaggetem
|
||
|
Som du ser av kartet ligger Vaggetem
langt øst i Finmark, inneklemt mellom Finnland og Russland.
|
Forord
Det har i den senere tid vært en del debatt om bruk av pyreneerhunder som
forebyggende tiltak mot rovdyr. Bruk av såkalte vokterhunder er en eldgammel
metode for å beskytte beitende husdyr mot rovdyrangrep. En vokterhund er
verken jakthund eller gjeterhund, men en hund som har beskyttende atferd
ovenfor husdyrene de er oppdratt til å passe og aggressiv atferd mot rovdyr.
Vokterhunden skal beskytte det den oppfatter som sin eiendom eller revir og
støte bort rovdyr på dette reviret. I prinsippet er vokterhunden et medlem
av husdyrbesetningen og kan følge flokken på heltid.
Innledning
Vokterhunder har vært brukt i Europa og Asia i århundrer og er i mange
samfunn i Midtøsten og Fjerne-Østen også i dag en avgjørende faktor for å
kunne drive sauehold. I noen samfunn er menneskene den verste trusselen mot
husdyrbestandene, og hundene er da preget på å passe dyrene mot fremmede
personer. Rasen Stor pyreneerhund var brukt som vokterhund i Spania og
Frankrike, men er senere blitt en høyt ettertraktet selskapshund. Rasen har
likevel beholdt sitt gamle vokterinstinkt.
Ny interesse for bruk av vokterhunder ble skapt i USA på slutten av 1970-tallet da man i flere områder var på søk etter nye metoder for å hindre rovviltskade. En rekke raser er undersøkt, og det er drevet stor forskning på de enkelte rasers effektivitet og egenskaper. Pyreenerhunden ble funnet godt egnet da den både hadde beholdt "vokterhundinstinktet" samtidig som den er godmodig og snill som familiehund.
På grunnlag av de gode erfaringene i USA ble idéen om vokterhunder som forebyggende vern i utmarksbeiter lansert i Norge i 1993. Sentralt i startfasen stod Astrid Brenne Moe fra Namdalen. Hun hadde i mange år drevet oppdrett av pyreneerhunder. Prosjektet i Norge ble etablert i samarbeid med Norges naturvernforbund som kjøpte inn seks valper fra Moes kennel og fordelte dem på tre gårder i Nord-Trøndelag. Prosjektet skapte en del debatt i hundeklubbmiljøet. Mange var redde for at rasen skulle få et dårlig rykte og miste sitt ry som selskapshund. Det var også flere som var kritiske til at idéer fra USA skulle bli overført til Norge uten at forutsetningene var skikkelig belyst.
Den faglige/vitenskapelige undersøkelsen av pyreneerhundenes muligheter som forebyggende tiltak mot rovdyr begynte i 1994 på Tjøtta fagsenter (en avdeling under Planteforsk på samme måte som Svanhovd miljøsenter). Målsettingen for det to-årige forprosjektet var å avklare flere forhold knyttet til hunderasens egenskaper, hundenes oppførsel overfor andre dyr og deres egnethet under norske forhold og med norske rovdyrarter. Dette ble koblet opp mot juridiske forhold som båndtvang og allmennhetens adgang til utmarka. Forprosjektet ble avsluttet i 1995, og foreløpig rapport er utarbeidet av prosjektleder Inger Hansen 15.09.1995.
| Neste |
