| Bruk av Pyrenéerhunder mot bjørn | |
| Ny strategi i bruken av hundene |
| Pyreneerhundene ble
helt klart brukt på feil måte ovenfor den store bjørnen som i større grad
enn binna, hevdet territorium. Det var ikke tilstrekkelig med enkeltstående
jag hver gang bjørnen ble observert på de aktuelle jordene. Den oppfattet
de grønne engene som sitt territorium og forlot bare når det var absolutt
nødvendig. Når hundene forlot arenaen, kom bjørnen tilbake. Hundene hadde
heller ikke fått et forhold til hele arealet, og de startet ikke ut fra
hytta hvor de hadde tilhold, for å jage en bjørn som var to kilometer unna.
Den 9. juli gikk man over til ny strategi i bruken av hundene. De ble nå plassert ute på de aktuelle jordene hver natt sammen med hundeeieren og en hjelper. Hovedbasen ble først på det innerste jordet hos Figenschau (fig. 2, D). Hundene fikk gå løse hele natten slik vokterhunder skal gjøre under naturlige forhold. Den første natten etter at den nye strategien ble tatt i bruk, skjedde en "maktkamp" mellom bjørnen og hundene. Bjørnen kom igjen og igjen og prøvde å ta jordet i besittelse, men ble presset ut av hundene. Nå fikk man se hvordan hundene virkelig jobbet. Etter at bjørnen var presset ut, foretok hundene patruljeringer på egen hånd. De kunne legge seg og hvile etter dramatisk kamp, men når en av hundene gav signal, stormet alle tre fram og foretok en kontroll av hele jordet. Bjørnen kom igjen og igjen, på ny plass hver gang. Plutselig kom den lydløst ut av krattet, tok en munnfull gress i kjeften og begynte å ete samtidig som den fulgte med hundene. De behøvde ikke noen kommandorop eller varsel. Så snart hundene fikk se bjørnen eller fikk vær av den, satte de av sted og drev den unna. Ofte måtte bjørnen forlate jordet med gresset i kjeften og den gikk mange ganger til motangrep. Hundene viste samme fryktløshet som tidligere og gav seg aldri før bjørnen var tilbake i skogen. I løpet av den første natten foretok hundene 12-14 jag av bjørnen. Hele natten jobbet de, til bjørnen gav seg utpå morgenen. Neste natt var som den forrige. Revirkampen fortsatte. Bjørnen forsøkte å alternere mellom jordene hos Figenschau og jordet inne i bukta. Hundene ble raskt flyttet mellom begge stedene, og bjørnen fikk ikke ro til å beite. Kampen fortsatte også hele den natten. Den tredje kvelden dukket bjørnen opp mye tidligere enn før, før hundene var kommet på plass. Bjørnen prøvde tydelig å tilpasse seg situasjonen. Hundene ble hentet, og det siste jaget ble gjennomført på den enslige bjørnen. Den la nå fluktruta på en helt ny plass, gjennom gjerder og over Grøtbekken i en stor bue rundt jordet og til slutt over riksveien. Hundene fulgte etter og gav seg ikke før bjørnen var et godt stykke inne i skogen. Dette var det siste man så til den enslige bjørnen. Den kom ikke tilbake. Samme natt ble de to siste jagene foretatt på binna. Også den forlot bygda for godt. I ytterligere fire netter ble hundene brukt til patruljering på alle jordene uten at bjørnene ble registrert. Det ble holdt en beredskap av observatører til å følge med om bjørnene skulle dukke opp igjen. Hundeprosjektet ble avsluttet om formiddagen den 15. juli.
|
||||
|
|
